høytaler

Norueguês Bokmål

Substantivo

høytaler, masculino

1. alto-falante.

Declinação

    Substantivo masculino do 2º grupo (-s/-e)

norueguês bokmål Caso Singular Plural Indefinido Definido Indefinido Definido Nominativo (en) høytaler høytaleren høytalere høytalerne Genitivo (en) høytalers høytalerens høytaleres høytalernes

Etimologia

De høy ("alto") + taler ("falante").