dørklokke

Dinamarquês

Substantivo

dørklokke

1. campainha.

Norueguês Bokmål

Substantivo

dørklokke, feminino

1. campainha.

   Jeg ringer ikke på dørklokka da jeg går dit. ("Eu não toco a campainha quando vou para aí.")

Hipônimos

• (de 1) ringeapparat.

Declinação

    Substantivo feminino do 1º grupo (–s/–r)

norueguês bokmål Caso Singular Plural Indefinido Definido Indefinido Definido Nominativo (en) dørklokke dørklokka (dørklokken) dørklokker dørklokkene Genitivo dørklokkes dørklokkas (dørklokkens) dørklokkers dørklokkenes

Etimologia

De dør ("porta") + klokke ("sino").