ettermiddag

Norueguês Bokmål

Substantivo

ettermiddag, masculino

1. tarde.

Declinação

    Substantivo masculino do 1º grupo (–s/–er)

norueguês bokmål Caso Singular Plural Indefinido Definido Indefinido Definido Nominativo (en) ettermiddag ettermiddagen ettermiddager ettermiddagene Genitivo (en) ettermiddags ettermiddagens ettermiddagers ettermiddagenes

Etimologia

De etter ("depois de") + middag ("meio-dia").